En historie til refleksjon

Det var en gang en fyrste som ville bygge bedre veier. Av sin far hadde han lært at da måtte han kommandere ut de nødvendige arbeidsfolkene, og la dem jobbe under slavedrivere. Denne fyrsten gikk imidlertid sine egne veier. Fyrsten fikk en idé og lot smedene lage små metallobjekter med fyrstens segl på. Han kalte dem for grøsere. Så kunngjorde fyrsten at alle som reiste inn og ut av byen måtte levere en grøser for å kunne passere. Det ble stor oppstandelse, og folket spurte hva de skulle gjøre for å få tak i disse grøserne. Svaret var at de måtte være med på veibyggingen; én grøser for én times arbeid. Snart var folk i gang med å bygge vei, også de som ikke reiste så mye. Men siden mange reiste av og til ble grøserne et greit byttemiddel for mat og klær. Etter hvert fikk fyrsten i nabobyen høre om dette og ønsket å gjøre det samme. De to fyrstene ble enige om at grøserne kunne brukes begge steder. Snart var det veier i alle retninger, og ryktet sier at handelen og velstanden økte og alle levde lykkelige til sine dagers ende. Snipp, snapp, snute…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s